Hitler og Hollywood

Sosiologene Max Horkheimer og Theodor Adorno flyktet fra nazi-Tyskland til USA på 1930-tallet. Overgangen ble mindre enn ventet.

Det var ikke USAs rasisme som ga Horkheimer og Adorno noe å skrive hjem om. Det var kulturen, som var blitt industri. Særlig filmer ble skapt for å forføre massene på en forutsigbar måte. Omtrent som politikken i Tyskland.

Et vesentlig trekk ved nazismen var konformitet. Det gjaldt å like det samme som de andre. For eksempel skulle man like en stormannsgal østerriker som ble avvist ved Wiens kunstakademi fordi han manglet talent. For å veie opp for dette skaffet Adolf Hitler seg en egen regissør. Leni Riefenstahl laget filmer med ham på løpende bånd, og nazistene sørget for at de kom på kino.

Under nazismen gjaldt det ikke minst å se ut som de andre. Nesemålere fikk det travelt med å kartlegge om folk tilhørte riktig rase. Hadde du feil nese, ble du utstøtt fra det gode selskap. Ikke rart at mannen som oppfant neseoperasjonen i plastisk kirurgi var en tysk jøde. Jacques Joseph rakk å operere hundrevis av jødiske neser i hjemlandet før han døde.

Kulturindustrien kjennetegnes ikke bare av at den soper inn penger. Det kan all slags kultur gjøre iblant. Det spesielle er at den blir fremstilt ovenfra på utspekulerte måter. Nye talenter må underkaste seg systemet før de over hodet kan bli presentert. Vil de være på den sikre siden, bør de operere mer enn nesa. Kulturindustrien reduserer naturlig skjønnhet til en standardisert Hollywood-look. Gjennom filmer som kan sees over alt, blir standarden idealet.

Hvorfor får kulturindustrien et stort publikum? Det lurte også Horkheimer og Adorno på. Én av deres forklaringer var at den gir en behagelig flukt etter en meningsløs og slitsom arbeidsdag. Kulturindustriens produkter krever ingen anstrengelse, og gir ingen utfordring. De skaper en resignasjon som publikum bare kan holde ut ved å proppe i seg mer underholdning.

”Tilpasning trer takket være kulturindustriens ideologi istedet for bevissthet (…) Kulturindustrien gir gjennom sine produkter en behagelig følelse av at verden er i den orden som industrien vil suggerere folk til å tro på.” Dette skrev Horkheimer og Adorno i 1947, to år etter Hitlers død. Hadde han levd og kunnet lese det, ville han hatt god grunn til å drepe dem – eller ansette dem.

(Fra =Oslo 2008)

The consciousness of God is replaced by the production team:
En performancegruppe tolker Horkheimer og Adornos tekst Kulturindustrie – Aufklärung als Massenbetrug.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Min spalte fra =OSLO

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s