Gatepasientene i Oslo

Denne sto på trykk i Aftenposten i 2008.

Norge kan ikke kalle seg et moderne samfunn før vi skjønner at heroinavhengighet er en sykdom.

gatepasienteneEtter en operasjon fikk Nina Elisabeth smertestillende piller som gjorde henne nervøs. Dermed fikk hun Valium. Da hun var oppe i tredve Valium om dagen, spurte hun legen om hun skulle ha så mye. Nei, Guri, sa legen, og skrev «medikamentmisbruker» på papirene hennes. Hun fikk ingen flere piller.

Man må ikke være lege for å skjønne at det er livstruende å bråstoppe med slike medisiner. Nina Elisabeth skjønte såpass. Hun så seg nødt til å oppsøke det svarte markedet for angstdempende og smertestillende medisin.

I dag selger hun gatemagasinet =Oslo. Nina Elisabeth er ikke den eneste som har fortalt meg en slik historie. Syke nordmenn risikerer stadig å bli degradert til narkomane og kastet ut av legekontoret.

I 2004 fikk rusavhengige i Norge offisielt status som syke. Behandling for rusmisbruk og ringvirkninger var ikke lenger en sosialtjeneste, men en spesialhelsetjeneste. I 2006 undersøkte Statens helsetilsyn hvordan spesialhelsetjenesten behandlet disse pasientene. 80 prosent av de undersøkte virksomhetene brøt reglene.

Mye tyder på at helsepersonell anstrenger seg litt ekstra for å diskriminere rusavhengige. I 2006 oppsøkte Ronny Polland legevakten i Larvik med store smerter. Som narkoman ble han beskyldt for å ville ha medikamenter, og sendt hjem to ganger. På sykehuset i Tønsberg ble det konstatert gigantisk gallestein. Anne Sletten er flere ganger blitt avvist ved Legevakten i Oslo med farlig høyt nivå av C-reaktivt protein i blodet. I juni i fjor ble hun godt mottatt av en kvinnelig lege, før hun ble sendt på dør da legen leste i journalen at Anne var narkoman. Anne gikk da på det lovlig utskrevne morfinpreparatet Dolcontin i påvente av metadonbehandling.

I dag sprøyter rundt 15 000 nordmenn heroin i kroppen. I snitt er overdoser skyld i syv av hundre dødsfall blant folk under 40 år. I Europa er snittet tre. Norske heroinister har sykdommer som ellers bare finnes i u-land. Mange har hepatitt C, med større dødelighet enn AIDS.

Feltpleien i Oslo forteller om verkebyller, kroniske luftveisinfeksjoner og tunge psykiske lidelser. For gatenarkomane handler ikke heroin om å ta seg en fest. =Oslo-selgere beskriver heroinabstinenser som «hundre ganger verre enn den verste influensaen og diareen du har hatt». Når kroppen først er avhengig, er heroin nødvendig for å takle hverdagen. Det er derfor et skudd kalles en «friskmelding» i heroinmiljøet.

Knut Løvli fra TV-serien «Siv og Knut» er tidligere gatenarkoman. Han fortalte meg hva som skjedde da en eldre politimann begynte som støttekontakt for en heroinavhengig. Plutselig skjønte han ikke hvorfor han hadde tatt brukerdoser fra folk som hadde kjempet hele dagen for å skaffe dem. Det ble som å ta insulinsprøyten fra diabetikere.

I Norge er det ikke lenger politisk korrekt å plage homofile, schizofrene og nordlendinger. Nikotinmisbrukere og sukkermisbrukere behandles også som mennesker, selv om mange blir syke av selvforskyldt røyking og overvekt. Heroinmisbrukere behandles som søppel, til stor glede for stoffdealere. Danske heroinselgere kommer hit fordi markedet i Danmark er krympet. Der er det lettere å få behandling med legemidler som metadon og Subutex.

I Norge må du ha gått på heroin i minst ti år for å få slik behandling. Du må dessuten være minst 25 år, og ha mislykkes med rusfri behandling. Dertil kommer behandlingskøen. Kriteriene er blant verdens strengeste. Verst er forholdene for de tyngste heroinbrukerne, som ofte ikke kan hjelpes med metadon og Subutex.

Danmark har nå politisk flertall for et prøveprosjekt med heroin på resept til tunge brukere. Sveits har delt ut ren heroin i riktig dose siden 1991. I dag er halvparten av storbyen Zürichs heroinbrukerne i vanlig jobb. Ingen pådrar seg hepatitt og verkebyller, og alle har råd til tannlege og sunn mat. Heroinen skaffes fra legal produksjon blant annet i Australia.

Å ha en heroinist i programmet koster samfunnet fire ganger mindre enn å ha den samme personen på gaten. Og viktigere: fra 1991 til 2005 gikk rekrutteringen til heroinmiljøet i Zürich ned med 82 prosent. En subkultur er forvandlet til en sykdom.

Nederland, Tyskland, Canada, Belgia, Spania og England har lært av dette, og innført legeordinert heroin. Nederland har dokumentert at tunge rusmisbrukere som får heroin sammen med metadon, får mye høyere livskvalitet enn de som bare får metadon. Hva har Norge tenkt å lære av dette?

Her i landet finnes fortsatt en stor subkultur av gateheroinister. Men vi kan ikke bare skylde på helsepolitikk og -personell. Kriminalpolitikk og mediene har stor betydning for hvordan vi oppfatter rusavhengige, og hvordan de oppfatter seg selv.

I Norge er 40 prosent av alle straffesaker narkotikasaker. Mediene elsker disse sakene. De presenteres som et drama mellom moral og umoral. Publikum kan føle seg moralske uten å løfte en finger, så lenge de ikke er narkomane. Medienes fremstilling knytter også de narkomane sammen som en fargerik subkultur, med representanter fra hele rockehistorien.

Allerede i 1969 syntes Paul McCartney det var besynderlig at mediene måtte fortelle alle at han røkte marihuana. I 2008 går det ikke en dag uten at Dagbladet og VG rapporterer om superstjerners rusbruk. Når disse omtales som narkotikamisbrukere, og narkotika omfatter alt fra hasj til heroin, sauses alt sammen til en attraktiv subkultur.

Dermed blir de sykeste heroinister noe helt annet enn pleietrengende pasienter. De blir opprørske festløver. Også helsepersonell, vektere og politi kan påvirkes av dette synet, og behandle heroinavhengige deretter.

Samtidig finnes mange velmente behandlingstilbud for heroinister. Rusfrie opphold i grisgrendte strøk er ofte oppskriften. Jeg har sett noen følge slike opplegg og gå rett tilbake til gaten for tiende gang. Det er på tide å gjøre noe som virker, ikke bare noe som er fint så lenge det varer.

De behandlede må ha noe å gå til etterpå. Det må også bli lettere å få legemiddelassistert behandling. For noen er det beste å få heroin på resept. Hva som hjelper for hvem, er helt individuelt. Heroinavhengige i Norge er svært forskjellige. De er økonomer og gitarister, dyslektikere og bokormer. Jeg håper de husker at de er mer enn narkomane. Vi andre får få sjanser til å huske det, om vi ikke tar en prat med dem.

Mange benytter sjansen når de kjøper et nummer av =Oslo. Også Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø har suksess med gatemagasiner. Dermed er Norge i ferd med å få et nytt språk, som ikke kutter båndene mellom narkomane og samfunnet. Et språk som likestiller rusavhengige med andre syke mennesker. Det er på høy tid at flere politikere, medier, helsearbeidere, politibetjenter og vektere lærer seg dette språket.

Per Kristian Lomsdalen, daværende daglig leder i =Oslo, på Sommeråpent i 2006.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s