Fra kjedelig jobb til noe med film

Artikkelen sto på trykk i Samfunnsviter’n i 2003.

Ungdom har ikke alltid hatt lyst til å bli «noe med film.» Før drømte de gjerne om en kjedelig jobb fra ni til fire som varte i årevis.

«Framveksten av kulturelt entreprenørskap representerer et markant utviklingstrekk i dagens arbeidsliv,» skriver forskerne Sigrid Røyseng, Åsne W. Haugsevje, Inger J. Birkeland og Per Mangset i et vedlegg til en nylig påbegynt undersøkelse. Det handler ikke om å jobbe, men om å oppleve.


Multi-aktivitet

Sosiologen Ulrich Bech hevder i boka The Brave New World of Work (2000) at fulltidsansettelser er på vei ut. Stadig flere etablerer en yrkestilværelse basert på nomadisk «multi-aktivitet», noen i vill jubel og andre mer ufrivillig. Arvtakeren til lønnsarbeidersamfunnet er ikke fritidssamfunnet, men «the new self-active, self-aware, political civil society – the ‘do it yourself-culture.'» Folk må selv ta ansvar for å skape en serie av mer og mindre inntektsbringende aktiviteter – deltidsjobber, midlertidige kontrakter og frilansoppdrag. Richard Sennet beskriver de samme tendensene i boka Det fleksible mennesket. Produksjon handler i økende grad om møter mellom personlig, «unik» kunnskap og praksis. Gradvis fortrenges særtrekkene ved det gamle arbeidslivet, som ble etablert med den industrielle produksjonsmåten: Regulert arbeidstid og ansiennitet, spesialiserte og rutiniserte arbeidsoppgaver og sosiale klasser. Isteden kommer fleksibilitet, personlig integritet og eget initiativ.


Gjenfortrylling

Et kontinnuerlig ansvar for egen sysselsetting øker både risiko og frihet. Jobbprosjekter blir livsprosjekter. Forskerne bak undersøkelsen om kulturelt entreprenørskap mener dette kan tolkes som en del av et større historisk prosjekt: Det handler om å ‘gjenfortrylle’ verden. Max Weber har hevdet at det siden renessansen og reformasjonen har foregått en avfortrylling av verden. Dette har gjort den mer forutsigbar og prosaisk, og mindre poetisk og mystisk. Utviklingen av moderne naturvitenskap medførte som kjent visse forandringer. Hemmelighetsfulle alkymister ble forutsigbare kjemikere og fyrster ble byråkrater. Den asketiske protestantismen skapte en rasjonalitet som forkastet det som ikke hadde umiddelbar, praktisk nytte. Gjenfortryllingen vil oppveie denne prosessen ved å gi verden en følelsesmessig, (ny)religiøs eller fortryllet mening, med rom for egenverdi, nytelse, drømmer, bilder, mystikk og helhet.


Eget oppdrag

Kunstfeltet har aldri forlatt fortryllingen, og er derfor lett å ty til for den som føler seg vel avfortryllet. Men også andre felt merker tendensen, fx vitenskapen, hvor menneskers følelser for naturen er blitt til økologi. Samtidig som skillet mellom kunst og ikke-kunst er blitt mer diffust, føler stadig flere seg rustet til et oppdrag med eget foretaksnummer. Kunstnerens «nærmest uforklarlige indre trang» er kanskje ikke så mye mer utbredt enn før, men svært mange identifiserer seg med noe unikt og selvrealiserende. Ikke minst på grunn av media, som «forfremmer» barneskolelærere til programledere og rørleggere til popartister når stofftilgangen blir for liten.


Dannelsesideal

I en analyse av den regionale kulturpolitikken gjennom forskjellige plandokumenter, hevder Erik Henningsen og Geir Møller at entreprenøren langt på vei er vår tids dannelsesideal. Altså en person som dannes gjennom et individuelt valgt, fremfor et sosialt diktert livsprosjekt. Ifølge Henningsen og Møller smelter dette idealet sammen med den regionale kulturpolitikkens mål og verdier – å fremme ‘entreprenørånden’, ’tiltakslysten’ og ‘risikovilligheten’ i befolkningen. Kunst og kultur skal stimulere til kreativitet som i neste runde kan legge grunnlag for entreprenørskap og næringsutvikling i samfunnet.


Estetisering

Begrepet ‘gjenfortrylling’ handler om en større vekt på helhet og indre sammenheng. Dette kan nok kjennetegne en del av de kulturelle entreprenørene, men slett ikke alle. For å forklare de som går mer kommersielt eller «trendy» til verks, bruker forskerne begrepet ‘estetisering’. Estetiseringen av hverdagslivet begynte allerede ved starten av 1900-tallet. Livet skulle formes til en sann fornøyelse der estetisk konsum sto i sentrum – en evig jakt på nye smaker. Både gjenfortrylling og estetisering handler om drømmer og ønsker, men motivene, metodene og ikke minst verdiene er ulike.


Opplevelse

Det kulturelle arbeidsmarkedet kjennetegnes av en økende andel frilansere og små firmaer. Kulturelt innhold får økt betydning i produksjon av alle typer varer, og barrierene i forhold til å gjøre kultur til næring er mindre enn før. Til tross for dette, setter ikke kulturelle entreprenører kommersielle hensyn først. Det handler ikke først og fremst om å produsere varer og tjenester til salg på et marked, men om å oppleve: «Tlværelsen til kulturelle entreprenører kan i like høy grad fortolkes som konsum av de opplevelser beskjeftigelsen med ulike kulturelle uttrykksformer gir dem.»


Unge og urbane

Når kulturell virksomhet er en del av et større livsprosjekt, blir skillene mellom arbeid og fritid, arbeidsliv og privatliv mindre. Når organiseringen av arbeidstakere samtidig oppløses, blir begrepsparet arbeidstaker – arbeidsgiver også mindre relevant. Forskerne mener det er på tide å skifte ut begrepene vi hittil har brukt til å forstå arbeid generelt og kulturarbeid spesielt. Kunstnernes spesielle aura har i dag spredt seg til andre kulturarbeidere. Disse kjennetegnes av at de er unge, urbane, uavhengige, fleksible og mobile. De jobber som frilansere eller i små firmaer og bruker et vidt spenn av ferdigheter i forskjellige prosjekter. De er webdesignere, moteskapere, fotografer, reklameskapere, designere, stylister, mediekokker, DJs og skribenter av alle tenkelige slag. I tillegg kommer mer tradisjonelle kunsthåndverkere, samt «kulturelle helsearbeidere» som gjenfortryller menneskets helse med mer og mindre anerkjente behandlingsformer.


Bourdieus forklaring

Pierre Bourdieu var i Distinksjonen forut for sin tid med en forklaring på hvorfor «frie» jobber i kultur og media var i sterk vekst. Han mener det henger sammen med inflasjonen i høyere utdanning. Nykommerne i utdanningssystemet, altså de med u-utdannede foreldre, ledes til å tro at utdanning betyr mer enn den i virkeligheten gjør. Dette er fordi foreldrene, som ble ekskludert fra systemet, tilla utdanning stor betydning, noe den også hadde da de var unge. Men når mange har høy utdanning, kan ikke arbeidsmarkedet tilby nok jobber som svarer til utdanningen. Dermed går jobbene til dem med de rette sosiale kvalifikasjonene. Undersøkelser har vist at foreldre fra høye sosioøkonomiske sjikt mener selvstendighet er det viktigste for barneoppdragelsen, mens foreldre fra lavere sjikt mener lydighet er viktigst. Foreldrene lærer barna det de selv har lyktes med for å beholde sin posisjon i arbeidslivet. Dette bidrar til å reprodusere posisjonene. Jobber i høyere sjikt krever stor selvstendighet, mens «lavere» jobber krever lydighet mot de overordnedes bestemmelser.


Mye kultur, lite penger

Utdannet ungdom fra lavere bakgrunn risikerer altså å ikke få det de er lovet på arbeidsmarkedet. Dermed mister de tilliten til institusjoner og danner en mot-kultur som angriper småborgerskapets normer om status, penger og karriere. Andre verdier blir viktigere, og det utvikles en ny klasse av «semi-borgere» med høy kulturell kapital og lavere økonomisk kapital. Gamle jobber blir omdefinert og befolket av denne gruppen, samtidig som nye jobber blir skapt. Frie jobber i medie- og kulturfeltet er lettest å omdefinere, og innfrir behovet for kvalifisert, kulturell utfoldelse. Samtidig er publikumsgruppen blitt større fordi samfunnet har flere «semi-borgere». De nye eller omdefinerte jobbene tilfredsstiller trangen til å gjøre opprør mot institusjoner, og gir stort rom for utvikling. De har ingen klar karrierestige, og skaper dermed både en mer utopisk og en mindre resignert holdning til fremtiden. («Alt går an»). Disse jobbene gjør det mulig å leve i en «evig studenttilværelse», noe bare de mest priviligerte kunstere og intellektuelle kunne gjøre før.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Temaartikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s