Kosesamfunnet

Artikkelen sto på trykk i =Oslo i 2006.

Får ikke kommodene dine stå i fred for duker, fotografier og tomme blomstervasker? Eller har du en julekrybbe som du klippet ut av Allers for tjue år siden? Da er det stor fare for at du har det koselig.

rolnessNordmenn bruker 9800 tonn stearinlys i året. Det er 19 ganger mer enn engelskmenn per person, og suverent mest i Europa. Vi er dessuten de eneste i verden som har et eget ord for å kose oss. I England kan de riktignok ha et ”cozy corner”, men de kan ikke ha en ”cozy time” og det går slett ikke an å coze seg.

– Et koselig rom må for det første ikke være for stort, sier kultursosiolog Kjetil Rolness. – Dernest må det ikke være for rent og striglet. Kosen er dillets estetikk og krusedullenes paradis.

Puter og gardiner er typisk koselige ting, ifølge Rolness. Familiebilder på veggene, potteplanter og souvernirer fra ferieturer gjør det enda koseligere. Men ferdigkos vil vi ikke ha noe av, derfor er boligannonser sjelden koselige. De kan til nød vise fram et tregulv eller en peis, men ikke uformelige kosedyr som velter seg i hyllene.

– I England har de vegg-til-vegg teppe på badet, er det koselig?

– Det blir nok litt for koselig for nordmenn, men det går mer på nasjonale vaner. I Norge er vi veldig glad i gardiner. Kjøkkenkappen var i utgangspunktet ment for å hindre innsyn, men da den var moderne, var den like utbredt i niende etasje som i første. Var man redd for innsyn fra kråker? Det handlet nok mer om lunheten i de foldede tekstiler.

– Har noen perioder lagt mer vekt på koselig interiør enn andre?

– På slutten av 1800-tallet nådde kosen sitt klimaks i borgerstuene. Selv i de fineste stuer hang bilder nesten oppå hverandre, og møblene hadde flere etasjer hvor nips kunne utstilles. Den borgerlige kosen var lenge idealet for arbeiderklassen, som ikke hadde råd til den.

Da lavere klasser fikk råd til å kose seg, ble det viktigere for de ressurssterke å ha det spartansk. Det skulle være rette linjer, og mye lys og luft. Gardiner og listverk var ut, og de fikk støtte fra artikekter og interiørarkitekter.

– Blant dem som har estetikk som fag, fremstår kosen som estetisk smakløs. Det blir for mange ting, for stilløst. For arkitekter er ”koselig” et ubrukelig og latterlig ord.

I koselige hus bor gjerne folk som liker å kose seg. Nordmenn koser seg med alt fra ost og kjeks til oppdiktede mord. Rolness forklarer hvordan krim kan være koselig.

– Noe forferdelig skjer, men de skyldige tas og harmonien seirer. Slik får man bekreftet at kosen har rett. Dagsrevyen legger også opp til kos. De kan ha portrettintervjuer av folk som står i en alvorlig konflikt. Men det er ikke det de fokuserer på; de går ut på et fiskevann fordi personen er interessert i fisk.

Den mest typiske norske kosestunden krever en kombinasjon av sofa, peis og TV. Ikke mer. Sosialantropolog Nina Witoszec har uttalt at den norske kosen hemmer intellektet og kreativiteten. Dessuten ekskluderer kosen den som ikke for enhver pris vil slappe av og være enig og fornøyd. Kjetil Rolness ser lysere på det.

– Kosen er en hyllest til det uformelle. Man legger bort høflighetsfraser, tar på seg joggebuksa og slenger seg i sofaen. Nordmenn vil ha det koselig med alle, også med bankfunksjonæren sin.

Men Rolness er enig i at kosen kan være ekskluderende.

– Kosen forener dem som allerede kjenner hverandre godt, og stenger ute dem som er annerledes. Det å ha vanskelig for å omgås folk uten at det er basert på likhet, er noe særnorsk. Kos er samvær mellom likemenn – fjellbønder som mangler trening i å omgås fremmede fra byen, innvandrere for den del.

– Er vestkanten mindre koselig enn østkanten i Oslo?

– Det finnes så mange typer vestkant at det er vanskelig å svare på. Det horisontale skillet, mellom de kulturorienterte og de næringslivsorienterte, blir stadig viktigere. De kultiverte kan kombinere kosen til de rike med kosen til vaskehjelpen på Tveita. Østkanten er mer folkelig, men det er vanskelig å si om den er koseligere. Jeg besøkte en vestkantfrue som hadde tre-ender på toppen av et overskap. De rike kan godt ha pynteting som ligner bestemors på landet, så lenge de er dyrere.

I boka Med smak skal hjemmet bygges skriver Rolness at møbler fra loppemarkedet er blitt stadig mer populært blant dem som har ”mer peiling enn penger.” Å markere det horisontale skillet – til folk med mer økonomisk kapital – er viktig. ”Sett fra det etablerte borgerskap vil en slik stue virke tarvelig, mens den i akademikerkretser vil signalisere en befriende mangel på sosiale ambisjoner,” skriver Rolness. Antakelig er det de samme personene som misliker å kose seg med bøker.

– De seriøst litteraturinteresserte og vennene deres vil fnyse av konseptet å kose seg med en bok. De har en idé om at kunst skal være urovekkende og utfordrende.

– Hva koser du deg med?

– Jeg koser meg med iPod’en. Kanskje sitter jeg i hagen og vifter med tærne. Når det gjelder interiør, deler jeg en del av arkitektsmaken. Jeg liker ikke karmer og listverk. Jeg vil ha en nøytral bakgrunn, men mest fordi jeg trenger det til de ville og gale samlingene mine.

Rolness mener kosen først blir et problem hvis det blir for mye av den.

– Kos er en folkelig harmonikultur som står i motsetning til det interessante, krevende og utfordrende. Det finnes knapt noe mindre radikalt enn å krype opp i sofahjørnet med tekoppen og et ukeblad. I den grad sivilisasjonsdannelse handler om å heve seg over et minste felles multiplum, blir kosen vulgær. Hvis alt skal være koselig hele tiden, blir det et helvete, men det motsatte blir også et helvete. Og blir det for koselig, for eksempel i jula, er det jo bare å ta fram en Solstad-roman.

Rolness mener alle nordmenn har kosen i seg, men ikke alle er like stolte av den. Noen smugkoser. De går kanskje ned i kjelleren og ser en romantisk komedie.

– Noen vil alltid mene at kosen skaper en falsk idyll, at den underslår motsetninger og gjør oss late. Der overlapper kosen med kitch. Det er egentlig kitch som betegner den falske idyllen.

Når Rolness har kost seg ferdig med et fylt bakverk midt i Ullevål Hageby, tar fotografen ham med til en butikk han har funnet. Der er det stearinlys og gardiner over alt.

– Folk som kommer hit kjøper ikke så mye, men de er veldig koselige, sier damen bak disken.

Om hun ikke tjener penger, får hun i hvert fall kost seg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Temaartikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s