Gir ikke opp friskole

Artikkelen sto på trykk i Vårt Land i 2003.

Denne uken fikk Mosse Jørgensen avslag på søknad om en ny friskole i Norge, kalt Nyskolen. Hun har ikke tenkt å gi seg, og i oktober kommer en ny friskolelov.

mosse– Først vil jeg si at enhetsskolen er en kjempeverdi som Norge må holde fast på, sier Mosse Jørgensen. Hun mener likevel at noe har gått galt underveis, derfor startet hun foreningen Forum Ny Skole. Den langsiktige ambisjonen er å påvirke hele skoleverket.

– Feilen med dagens offentlige skole, er at alle skal lære det samme til samme alder og samtidig. Det medfører det jeg kaller undervisningspåførte lærevansker. Noen kjeder seg i hjel, mens andre kommer til kort.

Begrunnelsen for avslaget fra Utdannings- og forskningsdepartementet var at Nyskolen mangler nok kontroll over faglige mål, og at den ikke er et klart pedagogisk alternativ. 1. oktober blir friskoleloven revidert, og Jørgensen har ikke tenkt å gi seg. Oslo kommune støtter henne, og skolebyråd Kjell Veivåg sier det er beklagelig at departementet har avslått søknaden.

Jørgensen har nær kontakt med skolene hun har hentet inspirasjon fra. Hun forteller at barna der er påfallende trygge, glade og energiske.

– Hvert eneste barn blir verdsatt. Det er faste grupper på tvers av alder, hvor ansvar for hverandre er viktig. Organiseringen betoner det medmenneskelige. I undervisningen velger elevene etter motivasjon og modning. Slik blir læringen mye mer effektiv.

Nyskolen bygger på et positivt syn på barn, og Jørgensen mener det er umulig å hindre et barn i å lære.

– Hvis man lærer å kjede seg eller å bli mobbet, er det ikke særlig vellykket. Mobbing eksisterer ikke ved de svenske og danske jenaplanskolene. Konfliktløsning er høyt prioritert. Til Kjell Magne Bondeviks ønske om en mobbefriskole har hun en ting å si: – Jeg skal pakke den inn til ham og sende ham den!

Jørgensen er ikke sikker på om politikerne vet hvordan de skal skape en god skole i praksis. Hun mener det skyldes dårlig kontakt med pedagogisk forskning.

– Fra politikerhold kom det tidligere i år en utredning om kvalitet i grunnopplæring. Den går på konkurranse, globalisering og at man vil ha mer igjen for pengene. Det handler så lite om begrepet dannelse, selv om det er dette som foregår hele tiden i skolen. Mennesket blir jo formet, og vi må bestemme på hvilken måte det skal skje.

Danmark har lang tradisjon for friskoler. I Sverige har en ny lov forenklet læreplanen og gitt større muligheter for disse.

– En doktorgrad om den danske jenaplanskolen viser at elevene klarer seg utmerket når de kommer over i vanlig videregående skole. De har lært å lære, og er veldig selvstendige. De velger yrke ut fra det de liker og passer til, ikke hva foreldrene gjør.

– Har politikerne tatt hensyn til eksemplene fra utlandet i sin vurdering av søknaden?

– Det tror jeg ikke. Vi sendte med doktoravhandlingen og en film, men jeg kan ikke tenke meg at de har sett på det.

Jørgensen innrømmer at Nyskolen stiller høye krav til lærerne. Til gjengjeld blir de engasjerte og fornøyde.

– Har Nyskolen mye til felles med Forsøksgymnaset?

– Med Forsøksgym visste vi ikke om noen alternativ måte å organisere skolen på. Vi led under å være halvveis frie og halvveis styrt. I tillegg var elevene vant til den offentlige skolen. Det er vanskelig å gi frihet til elever som har gått i ni år og lært hva de ikke vil, i motsetning til hva de ønsker og liker.

– Hvordan møter du kritikken om at friskoler er «rikmannsskoler»?

– Vi har førti par foreldre som har meldt sin interesse. De tjener under snittet, men har høy utdannelse. Det er ofte studentpar med barn.

Mosse Jørgensen er sikker på å få godkjent Nyskolen etter den nye friskoleloven. I så fall blir det oppstart i Oslo fra neste høst. Hun vil gjerne få fram at skolen handler om holdninger, og selv klarer hun seg ikke uten kristne verdier. – Det handler om å finne sine sterke sider som kan brukes til hjelp for andre. Jeg har sett holdningene komme når barna får lov å spørre selv.

Nyskolen startet opp året etter dette intervjuet, i 2004.

FAKTA

Som utdannet pedagog og mangeåring lærer i den offentlige skolen så Mosse Jørgensen behovet for pedagogisk nytenkning. Ved hjelp av driftige elever startet hun Forsøksgymnaset i Oslo i 1967, men først senere fant hun skolen hun mente kunne erstatte den norske enhetsskolen. Det var den danske Friskole 70, nå Ryeparken Lille Skole. Skolen bygger på den tysk-danske pedagogen Peter Petersens ideer, og kalles en jenaplanskole etter Petersens professorat ved universitetet i Jena. Sverige har hatt en tilsvarende skole i Säffle i sju år, og i andre Europeiske land finnes tallrike jenaplanskoler.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Temaartikkel

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s