Ordensmann

Artikkelen sto på trykk i =Oslo i 2009.

Ravi er ikke noe sted mye, men hvis han skulle vært det, ville han valgt Nasjonalbiblioteket. Vi tok ham med inn i stillheten.

Ravi drømmer om å flytte kontoret sitt til Nasjonalbiblioteket. Han får en spesiell energi av å være stille sammen med mange andre.

– For et år siden var jeg utrolig syk på Heathrow flyplass. Det passet ikke å være i transitthallen, så jeg fant et religiøst rom og bare satt der noen timer, sammen med kristne og muslimer. Jeg blir ør i huet av mye lyd.

– Vi trodde du likte lyd?

– De fleste viser bare én side av seg selv på TV. Jeg har en del rare og stille sider. Når folk tror de kjenner meg må jeg smile og være utadvendt, men vennene mine synes jeg er veldig rar.

Da Ravi fikk skanner, begynte han å skanne alle arkene han hadde. Resultatet kan beundres på websiden hans.

– Jeg synes det er for lite håndskrift og vannmaling på nettet. Jeg vil legge ut sangtekstene mine. Folk påstår at jeg har laget et eget språk. Jeg får det ikke helt til å stemme, men tar det som et kompliment. Fritjof Nansen gjorde det samme, han nektet å skrive stumme t-er og slikt.

– Noen mener også at du og DJ Løv laget deres egen musikksjanger. Har den noe navn?

– Jeg kaller den for popmusikk.

Ravis store gjennombrudd – Utadæsjælåpplevelse

Skulle han lånt en bok, måtte det blitt Ghandi av Arne Næss. Den har han allerede begynt på. Da han søkte jobb i Dagbladet, ble han avvist på grunn av sine akademiske nykker.

– På jobbintervjuet sa jeg at jeg egentlig ikke leste Dagbladet. Der skøyt jeg meg selv i foten. Jeg hadde jobbet i en lokalavis i Tønsberg, og skjønte at det var mye hyggeligere. Det var en halvhjertet søknad.

I 2007 ble han headhuntet til å lede Landeplage på NRK, hvor han analyserer norske hits. Selv liker han balladene best.

– Det er viktig å velge låter som gir god TV. Det fins kjempestore låter som ikke gjør det. Det er vanskelig å lage et program om Jokke, siden han er død.

Når middelaldrende menn klapper ham på skulderen på gata, skjønner han at programmet har lyktes. Det er elleve år siden han hadde fast jobb. Hans eget firma heter Nøktern AS, siden han bruker mindre penger enn han tjener.

På TV går han rundt med en diger kassettspiller, men han vil ikke avsløre hva den er laget av.

– Den er kjempetung, sier han, uten at vi tror noe videre på det. Han forteller at barn nå til dags bærer på en kjempekassettspiller når de leker programleder.

– Stemmer det at du er ti centimeter høyere enn Tom Cruise, eller er det noe du skryter på deg?

– Jeg har hørt at han er nede på 1,50-tallet. Omtrent like høy som mora mi.

Duær dødsøt dødsøt å ale vila fingra i dæi

Hans første plate med DJ Løv solgte knapt 4000 eksemplarer, mens den andre endte på 84 000 da 2005 var omme. Ravi så ingen logikk eller rettferdighet i musikkbransjen.

– Det føles ikke rettferdig å ligge en hel sommer på andre plass på VG-lista, når en tysk krokodille ved navn Schnappi ligger på første. Det fins ikke samsvar mellom arbeidsinnsats og risiko, og hvor godt du gjør det. Har dere lest Jobs bok? Den handler om en fyr som ofrer til Gud og har orden på forretningene, men som opplever masse ulykker.

– Veldig rar, sier Ravi om Nasjonalbibliotekets kaffe, før han undrer seg over om Grieg var nyskapende, og om det har skjedd noe med rocken etter Jimi Hendrix.

– Musikk er sjangre og fusjoner. Da rapperen Jay Z samarbeidet med new metal-bandet Linkin Park, var det en veldig vellykket funksjon. Jimi Hendrix låt jo ikke sånn. Ellers virker det som om sanger blir enklere og enklere. Beethoven drev med komplekse greier hvor et motiv fra første sats kom igjen et annet sted i andre sats. Så kom popformelen med vers, refreng og bro. Nå er det techno og trance med to akkorder. Utviklingen skjer på mikronivå, i lydbilde og stofflighet.

Ravi resirkulerer The Monroes’ Cheerio fra 1985.

Hans egen musikk kunne starte med en idé i 1999, som han tok opp igjen i 2003 og ga ut i 2005.

– Kameraten min kunne påpeke at en låt handlet om ham. Da måtte jeg gå tilbake til 1999 og tenke. Jeg hadde glemt at ideen begynte med ham. Det mest private og faktakorrekte er ofte ikke så spennende. Det må bearbeides for å bli interessant for andre enn meg selv og mine nærmeste. Men alt man skriver er vel biografisk, på ett eller annet nivå.

Selv om Ravi er kjent for musikkvideoer med undertekst, legger han mest vekt på melodien.

– Dynamitten og revolusjonen ligger i musikken. God musikk får jøder og palestinere til å danse i lag. En sen kveld i 2000 satt jeg helt syd i Israel sammen med palestinere. Hadde den rette sangen kommet på, hadde vi dansa sammen med jødene. Stevie Wonder hadde nok klart det.

Hans siste musikalske bedrift er en hyggelig sang til en KK-reklame på TV2. Venninnen Laila synger. Selv har han bare lånt stemmen sin til en reklame for flaskepant.

– Som musiker i Norge er det greit å ha flere bein å stå på. Det krever ordenssans å forholde seg til alle arkene. Jeg har noen ideer om orden som er litt ekstreme, og som egentlig ikke lar seg gjennomføre i praksis.

– Du vokste opp i en ordentlig familie?

– Oppveksten min var nesten litt for trygg.

Det blir travle dager i Nøktern AS med bare én ansatt. Med bare indre konflikter å kjempe med, synes Ravi det er gøy å krangle litt med samarbeidspartnere. Åtte personer i produksjonsselskapet Dinamo Story skal bli enige om sanger til Landeplage. Deretter begynner de å krangle på nytt, med NRK. Men Ravi ser ikke ut som en kranglefant.

– Ravi går alltid i dress, sier Ravi, eller kanskje det er Ivar som sier det.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Portrettintervju

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s