Test: T-banen i Oslo

Med t-banen i Oslo kan du oppleve Kvikk Lunch-trær, kolonihager og undergrunnsartikektur. Alt i vidt forskjellig hastighet, og med forbehold om strømstans.

Av Kari Bu og Anette Lunde. Artikkelen sto på trykk i =Oslo i 2008.


Linje 1 Frognerseteren – Helsfyr: Kvikk Lunch-linjen

tbane1Fra Majorstuen går turen gjennom en skog av Kvikk Lunch-trær. Strømmastene er dekorert med reklameskilt av eldre årgang. Banen er den eneste i sitt slag i Oslo, nyere enn de gamle og eldre enn de nye togsettene. En gong-gong varsler hver stasjon, og gir assosiasjoner til den gamle tippekampen på TV. Fasjonable hvitmalte hus dominerer. Snart forlater vi alt som minner om by. Til og med stasjonsskurene er små, rødmalte hytter, som forteller hvor mange meter vi er over havet. Etter Midtstuen kommer Sporveienes beste utsikt over Oslofjorden. Ved Holmenkollen har enkelte hus både tennisbane, trampoline og svømmebasseng i hagen. Etterpå er det torvtak med parabolantenne som gjelder. Dette er Oslos desidert bratteste og langsomste t-banelinje. Vi ser snø for første gang på lenge, og kulden siver inn i vognen. Kaldere og mer øde enn på Frognerseteren stasjon får du det ikke med t-banen i Oslo. Her er også fuglesang og skilt med piler i alle turretninger. Vi tar banen tilbake gjennom byen, der siste stasjon er under jorda på Helsfyr. Her er det lite å se, og tiden kan brukes til å lese brosjyren med rutetider og Oslo t-banedrifts adm. dir. sin entusiasme for de nye MX3000-togene. I rushtiden går linje 1 helt til Bergkrystallen.


Linje 2 Østerås – Ellingsrudåsen: Eventyrlinjen


Østerås ligner t-baneskuret en påbegynt badstue, med smale planker i brunt tre. En bedagelig og blid konduktør slår an landsbystemningen når han trekker frisk luft. Linjen domineres av løvtrær, og vi får følelsen av å kjøre gjennom en kvisthaug. Her er det lite som minner om storbyen. Det er god plass til plener, bekker og vann, og folk bor i eneboliger. Linjen har til og med egen mølle. Det er paddeflatt før vi kommer til østkanten, der åpne landskap rommer både gressletter og industri. Eneboligene er erstattet med rekkehus og lavblokker, før høyblokkene setter inn etter Haugerud. De som liker rare undergrunnsstasjoner har mye å glede seg over på denne strekningen. Fargevalget er variert, og vi lurer stadig på om det er tilfeldig eller tilsiktet kunst. De jordfargede firkantene på Furuset har krittstreker på seg, kan det være en skjult symbolikk? Tunnelen mellom Furuset og Ellingsrudåsen føles som en evighet, men ventetiden er verdt det. Endestasjonen er en eventyraktig grotte i fjellet, uten spor av moderne sivilisasjon. Selv stasjonsskiltet holder en gammeldags stil. Linje 2 anbefales ikke for pollenallergikere, men byr ellers på variert utsikt både over og under jorda.


Linje 3 Sognsvann – Mortensrud: Middelklasselinjen


Sognsvann
stasjon har lettere villmark, men gir ikke den samme øde følelsen som Frognerseteren. Linje 3 er lillebroren til linje 1, med hus, natur og stigning av mer middels art. På Kringsjå velter studentene inn på banen. Utsikten preges snart av eneboliger, hvor fersken er et populært fargevalg. Grønne støyskjermer på Tåsen matcher gresset. Ullevål Stadion bryter idyllen, og tar oss tilbake til Oslo som evig byggeplass. Senere ser vi husenes svar på parkeringsplassen, i kolonihager som prøver å gjenskape idyllen på lite areal. Ned fra Blindern får vi følelsen av å kjøre gjennom folks hager. Iblant er det faktisk mulig å se hva folk ser på TV. På den andre siden av byen er utsikten småurban og anonym. Fotografen kjeder seg såpass at han begynner å ta bilde av t-banegulvet. På Godlia blir vi stående fast. Mumling fra høyttaleren utenfor repeteres senere av sjåføren. Damen bak oss diskuterer den moralske verdien av å spise kjøtt og fisk annenhver dag. Svensken hun snakker med sier han har gravd ned hvitveis, brødskiver, druer og plast for å grave dem opp igjen neste uke. Han vil se hva som er nedbrutt av naturen. ”Det er altså strømløst i sentrum, og vi står her og avventer situasjonen…” sier sjåføren.


Linje 4/6 Ringen (Husebybakken – Bergkrystallen): Shoppinglinjen

Svimmel? Hvilken linje går hvor? Det er vi ikke sikre på, men en ting er sikkert: du kommer alltid til et kjøpesenter med denne banen. Vi går ombord på Husebybakken, en holdeplass mellom to fjellvegger. Et mystisk, mykt materiale fungerer som gulv, og som satsbrett når vi skal trå over en av Oslos største sprekker mellom perrongen og banen. Her har de langbente en klar fordel. På vei mot byen ser vi vestkanttagging, og nyter freden i den nesten tomme vognen. Dette er den klassiske bybanen, som virkelig kan kalles tunnelbane. I ringen etter sentrum ligger Oslos peneste underjordiske stasjon: Nydalen med orange søyler og rulletrappkunst som endrer lys og lyd med årstidene. På vei til Bergkrystallen blir shoppingmulighetene også synlige fra vinduet. Brynsenteret og Manglerudsenteret er nesten på en armlengdes avstand. Ellers er strekningen preget av tagging på nesten alt det kan tagges på. Et skrotete urbant miljø brytes bare opp av en flekk med hvitveis. Endestasjonen er litt penere, men å kalle det krystall er å ta hardt i. Et pluss er at de nye MX3000-vognene trafikkerer linjen.


Linje 5 Storo – Vestli: Antropologilinjen


Vi går på banen under et nettingbur på Storo. Stasjonen har en moderne infotavle med rullerende rutetider. Moderniteten går igjen på nevnte Nydalen stasjon, som har egen storskjerm. Etter turen innom det akademiske og urbane sentrum bærer det oppover Groruddalen. At det bor mange folk rundt denne linjen, ble bekreftet allerede på Nationaltheatret. Heldigvis er strekningen funnet verdig til de nye togsettene. Lettskremte studenter bør unngå Økern stasjon, der Statens lånekasse for utdanning holder til. De industriinteresserte har mye å kose seg med fra Økern til Ammerud. OBOS er også tungt representert langs linjen. Men det mest interessante er passasjerene. Genmaterialet er svært variert, både i farge, fasong og lynne. Noen diskuterer fengselspolitikk, og glemmer igjen handleposen som de akkurat rekker å hente før dørene smeller igjen. En norsk dame med blå øyne har åpenbart konvertert til islam, og tilslørt seg omhyggelig. Er du glad i mennesker, er dette førstevalget blant Oslos t-baner. Utsikten er mindre spennende, med blokk etter blokk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s