«Stakkars Haakon og Mette-Marit, dem må bli slitne i henda,» mente =Osloselger Truls. Vi sto på Møtestedet i Tollbugata og fikk høre at kronprinsparet skulle hilse på alle som kom på gjestebud. Det måtte bli over femti stykker.
Etter en sikkerhetskontroll som varte og rakk, gikk bussen til Asker. Skaugum hadde skrudd på julelys i trærne og fakler på bakken. Milly Kakao møtte oss ved inngangen. To tredeler puddel og en tredel labrador. En allergi-sikker hund for folk som ikke vil ha puddel.
Mona Eieland er redaktør for =Oslos søstermagasin =Fredrikstad. Hun lurte litt på hvor langt ned hun skulle neie i møte med kronprinsparet. I gangen fant Truls en interessant(?) bok om tidløse tiaraer, mens vi ble ropt opp og prøvde å stille oss i en spiralformet kø. Scanpix hadde fotomonopol og ville vite hvem de tok bilde av på den store hilserunden.
I velkomstdrinken var det Gravenstein. Stue etter stue var som et lunt kunstgalleri med tykke gardiner og persiske tepper, familiebilder på bordet og lysekroner i taket. Vi endte opp i en liten sal hvor rusavhengige fortalte sine historier, deriblant Berit Kettler fra Jobben på Lillehammer. Vår egen Dagfrid Fosen spilte gitar og sang Father & Son.
I spisesalen ble Dagfrid og jeg plassert på hver vår side av kronprinsen ved et rundt åttemannsbord. =Oslos redaktør Anlov fikk Mette-Marit til bords. Haakon sa at han hadde lest min bok Inniverset, som han fikk da jeg intervjuet ham i fjor. (Vil du også lese den ligger den nå på nett med passord anneli). Bøker er slett ikke den vanligste gaven til kronprinsparet. De får ofte heklede gjenstander, kunne kronprinsen fortelle.
Vår bordkamerat Truls ble fra seg av lykke da Haakon husket ham fra en legendarisk Pearl Jam-konsert på Betong i 1992. 90-tallets supergruppe hadde ikke slått gjennom enda, og spilte alle sangene fra albumet Ten for et halvfullt lokale. Få måneder senere spilte de for 50 000.
«Haakon er ikke noe typisk vestkant når det kommer til musikksmak,» betrodde Truls meg. «Vi har vært på flere konserter sammen.»
Buffetten var full av småretter, eller «artig mat jeg ikke har vært borti før», som Truls kalte det. Selv hadde vi vært borti det meste, men ikke akkurat hver dag. Haakon forsynte seg rikelig av cherrytomatene, og Truls fant seg «en skikkelig jålete konfektkake» på dessertbordet.
Etterpå bar det inn i en ny sal, hvor Maria Solheim sang både for oss og lille Marius. En gullfugl, mente Mona Eieland.
Truls var småsjokkskada over hvor hyggelig og lite formelt det hadde vært. Mona smeltet av Mette-Marits avskjedstale, og håpet at kronprinsparet tenkte litt på Fredrikstad. I gave fikk de flere eksemplarer av Monas magasin.
«Det er så uvirkelig. På det høytidelige bordet ligger =Fredrikstad,» utbrøt hun. «Og den stua har aldri vært pussa opp!»
Se også artikkel i forkant av gjestebudet fra Her & Nå.




tool sa,
24/12/2009 kl. 07:23
Les hele bloggen, ganske bra